Kjell Bjørgeengen får Norges største ettårige kunstnerstipend: «Et ekstremt viktig kunstnerskap»

Han beskrives som en en «vital, kompromissløs og solid kunstner, med et langt og ekstremt viktig kunstnerskap». I år tildeles Kjell Bjørgeengen det største ettårige kunstnerstipendet i Norge, Rune Brynestads minnestipend.

Bjørgeengen er en av Norges første videokunstnere, og er anerkjent både nasjonalt og internasjonalt. Hans første separatutstilling var på Henie Onstad Kunstsenter allerede i 1972. Han regnes som pionér innen videokunsten i Norge, med en enorm utstillingsvirksomhet både i Norge og internasjonalt. Fra 1996 og frem til 2002 var han den første professoren i digital kunst ved Kunsthøgskolen i Oslo. Bjørgeengens kunstneriske uttrykk er tverrdisiplinært, ofte stedsspesifikt og preges av en vedvarende utforskning av forholdet mellom lyd og bilde. Persepsjon, virkelighet, frihet og materialitet står frem som sentrale tematikker i kunstnerskapet. Han arbeider både analogt og digitalt med live videoperformance, videoinstallasjon og trykk.

Lydgenerert video, Kunstnerforbundet, 2013.

«Bjørgeengens kunstneriske praksis er i stadig utvikling, og selv som en svært etablert kunstner har han klart å bevare sin nysgjerrighet og evne til å eksperimentere», heter det i komiteens begrunnelse for tildeling. Hva tenker du om hvordan du evner å ikke stivne i noe?

– Jeg tror det har med arbeidsmetoden å gjøre, at det ikke er et konsept som skal fylles, men at du jobber fram et uttrykk. Så er det kanskje også at jeg aldri ble sosialisert inn i noe bestemt kunstmiljø, sier han.

Den kunstneriske praksisen startet da han arbeidet som fotograf ved Henie Onstad Kunstsenter, hvor han dokumenterte utstillingene og samlingen, fra 1970 til 1974.

– Jeg var venn med Svein Finnerud, og etter å ha fotografert en av trioens konserter på Høvikodden ba Per Hovdenakk om å få se bildene. Det endte med at jeg ble fast frilansfotograf. Jeg gjorde det meste, dokumenterte utstillinger, konserter, lagde plakater, og hjalp kunstnere med produksjonen av utstillingene. Slik ble jeg dratt inn i kunstmiljøet. Og tenkte: Dette er noe jeg også kan gjøre. Så min utdanning ble å arbeide praktisk med kunstnere som stilte ut på Høvikodden. Særlig arbeidet med Mark Boyle og Tadeusz Kantor var lærerikt. De hadde også et godt kunstbibliotek, så mens jeg ventet på at fotografiene ble skylt hang jeg ofte i biblioteket.

«True Blanking» med musikk av Marc Ribot, Kunstnernes Hus 1997 og Museet for Samtidskunst 2007.

Da han begynte å lage egne ting, var det med inspirasjon fra John Cage og hans tanker om tilfeldighetslogikk, og Olav Strømmes abstrakte formspråk.

– Jeg brant kjemikalier inn i svart-hvitt-fotografier på høy varme, da får du en spesiell fargeskala. Det er en konkret prosess, der du senere ser på bildene og gjør et utvalg. Jeg hadde en viss suksess med disse bildene, jeg laget plateomslag og stilte ut på Kongsberg jazzfestival med Svein Finnerud. Jeg ble også invitert inn i fotogruppa Vaterland som en ekstrafotograf til deres utstilling om forurensning i Bærum, sier han.

– Men på et tidspunkt ble jeg klar over at det ble for lettvint det jeg holdt på med. Bildene produserte seg selv i grunnen, jeg syntes det ble uholdbart, og sluttet å lage bilder.

Kunsten ville gi mest frihet

Bjørgeengen studerte derfor politikk, filosofi, psykologi og sosiologi ved Universitetet i Oslo mellom 1973 og 1978. Han ble medlem av Kommunistisk Universitetslag (KUL) som holdt til særlig på filosofisk institutt særlig, der Karl Marx ble lest som del av studiene. Og der Bjørgeengen var nær å skrive magistergrad om hvorfor Sovjetunionen ville slå over til kapitalistisk enkeltproduksjon.

– Men jeg gikk etter hvert tilbake til kunsten igjen. Vårt politiske prosjekt lyktes jo ikke. Jeg tenkte at kunsten ville gi meg mest frihet innenfor det nåværende samfunn. At kunstnerisk arbeid skiller seg fra annet arbeidet i ved at sluttproduktet ikke er gitt og underlagt en annen ytre samfunnsmessig logikk.

I 1982 ble han tildelt et avgjørende reisestipend og dro til New York, hvor han knyttet seg til miljøet ved innflytelsesrike Experimental Television Center (ETC) i Owego, New York.

– Det har på en måte blitt mitt kunstnermiljø helt frem til i dag, så det stipendet ble veldig viktig. Jeg var der vel der et par måneder ved hjelp av det stipendet. Jeg hadde blitt kjent med Jan Groth da han stilte ut på Høvikodden tidlig på 70-tallet. Han var alltid behjelpelig i New York, han tilbød et sted å bo og introduserte meg til hva som skjedde i billedkunst og dans i New York på den tiden.

Les hele intervjuet med Kjell Bjørgeengen her

Rune Brynestads minnestipend er Norges mest høythengende stipend for kunstnere, og deles hvert år ut til en som har utmerket seg med et eksepsjonelt kunstnerskap. Det er opprettet av Billedkunstnernes Vederlagsfond til minne om Rune Brynestads (1935–1983) innsats for å virkeliggjøre fondet, og innstilles av Norske Billedkunstneres stipendkomité. Stipendet utgjør 450 000 kroner i 2023.

Norske Billedkunstneres stipendkomité for 2023 bestod av Kaia Hugin (komiteens leder), Jet Pascua, Liv Tandrevold Eriksen, Eva Bakkeslett, Arne Skaug Olsen, Britt Smelvær, Tiril Schrøder, Carlos Correia, Dania Burger og Per Christian Brown.